Wintern
| Morphologie:
| wint|er|n |
| Grammatikangaben: |
Wortart: Substantiv |
|
| Stammform: Winter |
|
|
Links zu anderen Wörtern:
wintern
| Morphologie:
| wint|er|n |
| Grammatikangaben: |
Wortart: Verb |
|
| intransitiv |
|
| lautet nicht ab |
|
| Partizip II mit haben |
|
|
Links zu anderen Wörtern:
- Grundform:
wintern
- -ung-Form von:
Winterung
- Form(en):
winter,
wintert,
wintern,
winterte,
gewintert,
wintertest,
wintere,
winteret,
winternd,
winterten,
wintertet,
winterest,
winterst
[sw. V.; hat; unpers.] [mhd. winteren, ahd. wintaran] (selten): Winter werden.