fremdeln
| Morphologie:
| fremd|el|n |
| Grammatikangaben: |
Wortart: Verb |
|
| Partizip II mit haben |
|
| lautet nicht ab |
|
| intransitiv |
|
|
Links zu anderen Wörtern:
- Grundform:
fremdeln
- Form(en):
fremdelt,
fremdeln,
fremdelnden,
fremdelte,
gefremdelt,
fremdelnd,
fremdelten,
fremdle,
fremdelnde,
fremdelest,
fremdeltest,
fremdelet,
fremdeltet,
fremdelndem,
fremdelst
[sw.V.; hat]: in fremder Umgebung, Fremden gegenüber scheu, ängstlich sein: das Kind fremdelt.